Nr. 17: Bibellærer og Evangelist Finn Arne Lauvås har nå opprettet en lukket gruppe på Facebook for virkelig å bedra en «indre» kjerne, han er en Hananja av vår tid!

Nr. 17:

Bibellærer og Evangelist Finn Arne Lauvås har nå opprettet en lukket gruppe på Facebook for virkelig å bedra en «indre» kjerne, han er en Hananja av vår tid!

http://blog.janchristensen.net/2012/08/nr-456-evangelist-finn-arne-lauvas-har.html

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=enda-mer-vranglaere

http://blog.janchristensen.net/2014/08/nr-849-erstatnings-teolog-finn-arne.html

http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1202-hvorfor-evangelist-finn-arne.html

http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1204-evangelist-finn-arne-lauvas.html

http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1197-da-evangelist-finn-arne-lauvas.html

Bilde av Hananja med sitt «lykkebudskap» på lik linje med Finn Arne Lauvås og hans LIFE MINISTRIES, som egentlig burde blitt kalt forvirring. Samt Jeremia som gikk i rette med ham, og dommen kom over Hananja som selv døde.

Jeremia 28. 17 Og profeten Hananja døde i det samme år, i den syvende måned.

Jeremia 28. 1. I det samme år, i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering, i det fjerde år, i den femte måned, sa Hananja, Assurs sønn, profeten fra Gibeon, til mig i Herrens hus i prestenes og alt folkets nærvær: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt i stykker Babels konges åk.  3 Om to år fører jeg tilbake til dette sted alle de kar i Herrens hus som Babels konge Nebukadnesar tok fra dette sted og førte til Babel.  4 Og Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babel, fører jeg tilbake til dette sted, sier Herren; for jeg vil bryte Babels konges åk.  5 Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja så prestene og alt folket som stod i Herrens hus, hørte det -  6 profeten Jeremias sa: Amen! Det gjøre Herren! Herren opfylle de ord som du profeterte, så han fører karene i Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babel til dette sted!  7 Men hør nå dette ord som jeg taler for dine og for alt folkets ører: 8 De profeter som har vært før mig og før dig fra fordums tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykke og pest.  9 Den profet som profeterer om fred, når hans ord går i opfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias' nakke og brøt det i stykker. 11 Og Hananja sa i alt folkets nærvær: Så sier Herren: Således vil jeg om to år bryte i stykker Babels konge Nebukadnesars åk og ta det av alle folkeslags nakke. Da gikk profeten Jeremias sin vei. 12 Men efterat profeten Hananja hadde brutt i stykker åket og tatt det av profeten Jeremias' nakke, kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Et åk av tre har du brutt i stykker, men i stedet for det har du gjort et åk av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslags nakke, forat de skal tjene Babels konge Nebukadnesar, og de skal tjene ham; også markens dyr har jeg gitt ham. 15 Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja: Hør nu, Hananja! Herren har ikke sendt dig, og du har fått dette folk til å sette sin lit til løgn. 16 Derfor sier Herren så: Se, jeg tar dig bort fra jorden; i dette år skal du dø, fordi du har preket frafall fra Herren. 17 Og profeten Hananja døde i det samme år, i den syvende måned.

Finn Arne Lauvås har jeg som sagt hørt litt på tidligere. Men så fikk han en «ny» åpenbaring angående Israel.

Slik jeg ser dette, så er det både misvisende og en feilaktig fremstilling av hva Guds ord sier og lærer.

Selvfølgelig er det noe sant, godt og rett i hans forkynnelse. Uten det hadde det vært vanskelig å bedra og forføre.

Nå vil Finn Arne Lauvås drive eget Facebook sted. Han skriver om dette på nettet, bl.a. på Facebook følgende:

LIFE MINISTRIES, DET NYE SKAPERVERKET OG REPROGRAMMERINGEN (Del 1) Fra LIFE MINISTRIES)

GOD DAG! Noen tanker om "det nye skaperverket" i den nye uken!

En av de viktigste vers for meg den første tiden som kristen var 2.Kor.5:17. "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle (skaperverket) er forbi, se, alt er blitt nytt." Dette var revolusjonerende for en ung mann som sleit og visste null om Bibelen. Tenk: "ALT VAR BLITT NYTT!"

(sitat slutt.)

Jeg orker ikke å gå i detaljer om denne vranglæren, men bare kort si at dette er same type forkynnelse som Hananja.

Hananja «kortet» ned på fangskapet og gjorde til «herligere» enn det var. Med andre ord, det samme som Lauvås, som hopper over alle detaljer i Guds ord, og de hendelsene som ligger foran oss blir «droppet» da forsoningen inkluderer «alt».

Hananja visavis Jeremia, er egentlig Finn Arne Lauvås i dag med sin besnærende «Kristus-forkynnelse» som han overdriver noe veldig.

Det er klart at å forkynne Kristus er det viktigste – det er alt dette dreier seg om – men Israel er Guds øyenstein. Da tenker jeg på det kjødelig Israel, da Gud har knyttet sitt ord og løfter til dem, noe ingen av oss kan gjøre noe med.

Jeremia ble igjen kalt til å «leve» det budskapet han skulle formidle. Først måtte han bære et åk av tre.

«Dette sa Herren til meg: Lag deg reip og åk og legg over nakken» (Jer 27,2). Det må ha vært en strevsom oppgave under de beste omstendigheter. I dette tilfellet ble den tyngre fordi en falsk profet reiste tvil om Jeremias budskap. Denne uken får vi et eksempel på at sannhet og villfarelse kjemper om folkets hjerte. Og et nådebudskap kan faktisk være et falskt budskap.

Jeremia fikk heller ikke sørge når andre sørget og glede seg når andre gledet seg. Hensikten var at folk skulle forstå at det som skulle komme, skyldtes deres synd, og omvende seg og følge Guds vilje, så følgene av deres synd kunne bli mildnet.

Både Jeremia og Hananja talte i Guds navn. Men hvem talte for Gud? Ikke begge! I dag vet vi svaret. Den gang kan det ha vært vanskeligere, selv om Jeremia har et sterkt poeng, i vers 8, 9: De gamle profetene forkynte det samme budskapet som jeg: dom og undergang.

«På en inntrengende måte oppfordret Jeremia prestene og folket til å underkaste seg babylonerkongen i det tidsrom Herren hadde angitt. Han henviste mennene i Juda til de profetier som Hosea, Habakkuk, Sefanja og andre hadde kommet med, og som hadde irettesatt og advart folket på lignende måte som han selv. Han minnet dem om begivenheter som hadde inntruffet som en oppfyllelse av profetier om gjengjeldelse for uoppgjort synd. I tidligere tider var de ubotferdige blitt hjemsøkt av Guds straffedommer, akkurat som han hadde forutsagt gjennom sine budbærere.» – Alfa og Omega,

«Hør, Hananja! Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn» (Jer 28,15).

De fikk snart vite hvem som hadde rett. Jer 28,16–17 forteller hvordan det gikk med den falske profeten: Slik Guds sanne profet hadde sagt det ville gå.

Hananja døde, men folket var påført stor skade. Han fikk dem «til å stole på løgn». Det hebraiske verbet er hiphil, en kausativ form av verbet «å stole på». Han fikk dem til å stole på løgn, ikke ved fysisk tvang, men med bedrag. Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde talt i Guds navn, og det var noe som ble tillagt stor vekt. Dessuten var Hananjas budskap om «nåde», «redning» og «frelse» noe folket gjerne ville høre, trusselen fra Babylon tatt i betraktning. Men det var et falskt «evangelium», et frelsesbudskap som ikke kom fra Gud. Folket trengte å høre Jeremias ord og hans frelsesbudskap, men de ville heller høre på Hananja. Dette gjorde det bare verre for dem.

Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at Finn Arne Lauvås er en falsk profet da han på en spesiell måte får mennesker til å tro på løgnen enn Guds ords lære i en så viktig ting som gjelder Israel.

Han gir «feil» mat og dermed setter han seg i en posisjon som gjør at han er ikke under velsignelse, men forbannelse. Der han også fører andre til, ikke hvilens vann, men det motsatte!

Matt. 24. 44 Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. 45 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 46 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. 48 Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, 49 og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, 50 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, 51 og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.

Her kan en si at det å avskrive Israel og gjøre dem til ikke fremtidens folk, men fortidens folk som Lauvås gjør. Er virkelig å gi folk feil mat – i denne tiden.

Tiden som vi er i, og ligger foran er fremfor alt Israels tid. Bibelen taler om husvalens tider etc.

Dette er et veldig emne, som vi ikke skal gå inn på her. Men det trengs virkelig å advares imot Finn Arne Lauvås, han er vårt tids Hananja som forkynner et feilaktig og til dels «for lett» budskap om menigheten og Israel.

Apostelen Paulus taler også om at alt i sin avdeling, Lauvås driver med et samrøre uten like til dels som den Lutherske kirke, Katolske kirke og Adventistene og enkelte andre har gjort overfor Israel og menigheten. Så på den måten er det ikke noe nytt, men her er det en som først lærte rett og disse tingene og som har vendt seg i fra det.

1 Kor. 15. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

Legg merke til ordet «Men hver i sin egen avdeling.»

Det er dette som Finn Arne Lauvås blander til en gedigen suppe, stikk i strid med Guds ord.!

Nr. 16: Jesus sa, hva dere har gjort imot en av mine minste (Jødene/Israel) brødre, har dere gjort imot meg!

Nr. 16:

Jesus sa, hva dere har gjort imot en av mine minste (Jødene/Israel) brødre, har dere gjort imot meg!

Menighetens og kirkenes største forsømmelse har vært å ikke hjelpe Israelittene eller Jødene med økonomisk hjelp og bistand!

Etter min forståelse av Guds ord og Jesu lære har den kristne menighet ikke bare sviktet, men misforstått, lærer feil og den kristendommen som da står frem er mer Antikristelig enn den ligner på ekte, sanne og bibelsk kristendom.

Bilde at Israel som er det «forsømte» område for de kristne. Vi har et ansvar, et meget stort ansvar å hjelpe Israels barn med både å komme hjem, Samt å hjelpe de både i sitt eget land og hvor ellers de er og befinner seg.

Jesus sa at det dere har gjort mot en av mine minste brødre – de andre Israelittene eller Jødene – det hadde vi gjort imot ham!

Matt. 25. 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.

Det er hva vi har gjort imot andre Israelitter vil ligge der som en avgjørende faktor hvordan Herren ser på oss. Derfor er vi ansvarlige å hjelpe Israel i dag fremfor noen andre. Her er ansvaret aller størst på oss kristne, og jeg vil også gå så langt at ansvaret ligger også tungt på andre frie, vestlige og demokratiske nasjoner som har muligheten til å hjelpe som ingen andre!

Grunnteksten, hva sier den i Matteus 25?
Det er brukt det greske ordet: «adelphōn». Som betyr brødre, så dette ordet er helt i samsvar med vår Norske bibel, og det er det dessverre ikke alltid da Guds ord er veldig dårlig oversatt enkelte steder.

I Vers 45 står følgende: 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.

Skal vi forstå dette at akkurat som vi hjelper først og fremst vår egen familie, slik skal vi hjelpe Israel? Riktig, de er våre nærmeste slaktinger på det åndelig område. Har vi glemt dette? Jesus selv sa følgende:
Joh.e. 4. 22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene.

Jesus selv sa følgende:
«For frelsen kommer fra jødene»!

Jeg tror vi har sviktet her, og unnlatt å hjelpe og ta vare på Jødene, både åndelig og praktisk. Ikke minst økonomisk har vi et stort, stort ansvar å hjelpe.
Jesus i Matteus 25 så var hjelpen da først og fremst rettet imot å legge det praktisk til rette slik at de hadde mat i magen og ikke gikk rundt og var sultne eller frøs. Dette innbefatter selvfølgelig vår eksistens som menneske å ha det vi trenger til for å leve et normalt liv. Er dette noe som står i lag i dag? Ja!
Og hvordan står det f.eks. til med de Israelittene/Jødene som bor i Israel i dag?

Jeg sakser her ut i fra avisen Dagen:
Ny rapport: Hver tredje israeler lever i fattigdom.
Fattigdommen i Israel er langt større enn det myndighetenes tall viser, hevder ny rapport.

Om lag 2,6 millioner, eller hver tredje israeler, lever nå i fattigdom, viser rapporten fra Latet-stiftelsen.

Stiftelsen, som representerer 150 lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider blant fattige og hjemløse i Israel, mener det står langt verre til enn det myndighetene vil innrømme, skriver Ynetnews.

Går sultne til sengs

Det statlige National Insurance Institute la forrige uke fram en rapport som viser at 1,6 millioner israelere lever under fattigdomsgrensa. Virkeligheten er altså enda verre, går det fram av Latets rapport, som blant annet viser at hvert fjerde barn i familier på sosialhjelp går sultne til sengs flere ganger i måneden.

Av barna i familier som mottar hjelp, må 36 prosent arbeide for å bidra til familieøkonomien. Latet-rapporten viser også en dramatisk økning i antall familier som av økonomiske grunner er tvunget til å sende barna på statlige internatskoler.

Fattige gamle

Også blant Israels eldre er fattigdom utbredt. Antall eldre som ikke har råd til nødvendige legemidler og behandling, har økt med 14 prosent, og over 70 prosent av dem som mottar statlig eller privat sosialhjelp, forteller at de ikke får nok til å kunne holde sulten unna.

Hver tiende av dem forteller at de leter etter mat i andre folks søppelkasser, og tigger etter småpenger.

Mange barn

Latet-rapporten bygger på tre undersøkelser. Den første av dem er foretatt blant mottakere av sosialhjelp fra frivillige organisasjoner i Israel.

Den andre undersøkelsen bygger på informasjon fra rundt 100 suppekjøkken, mens den tredje har spurt et utvalg israelere om hvordan det står til med privatøkonomien.

På bakgrunn av dette konkluderer Latet med at 2,55 millioner israelere nå lever under fattigdomsgrensa, av en befolkning på rundt 8 millioner. Blant de fattige er det 932.000 barn.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Hvordan kan vi hjelpe? Du kan hjelpe på flere måter, du kan sende inn til oss. Og merke gaven med Israel/Jøder etc. så skal vi videreformidle gaven. Håper å kunne begynne med et eget prosjekt her senere, men først må vi bygge opp en menighet eller orginasjon som kan utføre dette. Har veldig lyst til å hjelpe dagens Israelitter, der behovene egentlig er formidable. Har ikke lyst at hva Jonas Gahr Støre sa skal være tilfelle med oss her i Norge da han ble spurt om hvorfor Norge ikke hjalp Israel, men kun Palestin-Araberne. Israel klarte seg selv og var ansvarlig for Palestin-Arabernes problemer. Verre og mer løgnaktig enn dette kan en ikke si det. Men nok om det! Vil du hjelpe? Send inn penger her og merk gaven:

Her er kontonummeret i DNB: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!

Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!

Matt. 25. 44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.

Hvem er dine mine minste? Det er fremfor alt Israels barn, hvordan vi har behandlet andre Israelitter, det er slik vi også har behandlet Jesus talte han selv om! Jeg tror på å hjelpe alle. Men fremfor alle skal vi hjelpe våre egne. Dette er andre troende og Israels barn!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2014/07/nr-834-historien-til-landet.html
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-371-jdehate-er-sterkt-et-utdrag-fra.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-297-israel-utvelgelse-navrende.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-216-palestinerne-har-sin-egen-stat.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-194-den-store-trengsel.html

Nr. 15: Juda Makkabi og Hanukka-festen!

Nr. 15:

Juda Makkabi og Hanukka-festen!

Den 15. kislev i året 145 ble den ødeleggende styggedom reist på brennofferalteret. I byene rundt omkring i Judea reiste de avgudsaltere, og ved husdørene og på gatene ofret de røkelse. Lovbøkene som, de fant, rev de i stykker og brente opp og dersom de kom over noen som hadde en paktsbok, eller som holdt seg til loven, ble han dømt til døden etter kongens forordning. Slik f6r de fram med makt i måned etter måned mot de israelittene som ble pågrepet i byene.

For jødene betydde det at de måtte glemme sine hellige skrifter, og at alle jødiske bud ble opphevet. Avgudstempler skulle bygges, urene dyr skulle ofres og den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden. 6. desember 167 før vår tidsregning, ble ødeleggelsens styggedom, et avgudsalter for den greske guden Zevs, reist på brennofferalteret i Tempelet i Jerusalem (1. Makk. 1,54).

Statue av Zevs Fidias skapte den 12 meter høye statuen av Zevs ved Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.

Det Norske Bibelselskap utgav 1988 Apokryfene på nytt, skrifter som ikke er tatt med i Bibelen, men som tilhører epoken på ca. 400 år fra det vi kristne kaller Det gamle testamentets og fram til Det nye testamentets tid. Blant disse skriftene finner vi Makabeerbøkene. De forteller om den historiske bakgrunnen for Hanukka, lysfesten, som […]

Det Norske Bibelselskap utgav 1988 Apokryfene på nytt, skrifter som ikke er tatt med i Bibelen, men som tilhører epoken på ca. 400 år fra det vi kristne kaller Det gamle testamentets og fram til Det nye testamentets tid.

Blant disse skriftene finner vi Makabeerbøkene. De forteller om den historiske bakgrunnen for Hanukka, lysfesten, som jøder over hele verden feirer den dag i dag, og som var Jesu “jul”. Makabeertida varte fra 167 til 63 f. Kr.

En meget godt kjent salme i kristenheten er “Deg være ære, Herre over dødens makt.” Tonen til denne salmen er skrevet av en av kristenhetens største komponister, Georg Fiedrich Händel. Melodien og den oprinnelige teksten er imidlertid ikke knyttet først og fremst til Kristendommen, men hører hjemme i oratoriet Judas Makabeus, som er en hyldest til en av jødedommens største frigjøringshelter, Juda Makkabi (Hammeren).

Etter at jødene hadde vært 70 år i fangenskap i Babylon, gav perserkongen, som nå hadde tatt makten også over Babylonkia, dem lov til å vende tilbake til sitt land. Også israelere som var ført i fangenskap til Asyria 722 f. Kr, begynte å søke tilbake til hjemlandet. Men mange ble imidlertid igjen i utlandet, der de nå hadde etablert en ny tilværelse. De som dro hjem, økte med tiden i antall, og Jerusalem begynte så smått på ny å få betydning i den jødiske verden. Men landet var et av mange land som stod under overherredømme av det store persiske riket.

Så kom en ny epoke. Fra vest kom makedoneren Alexsander den store og knuste perserkongen i slaget ved Issos i 333 f. Kr. Slik kom det jødiske riket under en religiøs og kulturell påvirkning som var entydig gresk, selv om landet senere ble styrt både fra Egypt, og så fra Syria. Gresk tanke og språk preget imidlertid det indre middelhavsområdet i århundrer.

Da den syriske kongen Antiokus IV Epifanes, som Profeten Daniel profeterte om (Dan. 7,8), kom til makten, ble det ille å være troende jøde. Det begynte med at jøder som orienterte seg i hedensk lei, gikk til kongen og fikk tillatelse til å følge gresk lov og rett i stedet for den jødiske (1. Mak. 1, 13 fg). De gikk så langt at de lot seg operere for å skjule sporene etter omskjærelsen.

Det neste trekket kom fra Antiokus selv. Han førte krig mot romerne om herredømmet over Egypt. Slik gikk hans veg også over Judea. Han marsjerte med en mektig hær opp mot Jerusalem. I overmot røvet han tempelets skatter. Mange ble drept under denne aksjonen. To år senere sendte han igjen en hær mot byen, plyndret den, satte den i brann og rev ned både murer og hus. Kvinner og barn ble ført bort som fanger; buskapen slepte de også med seg. Så sendte han ut en forordning om at under hans styre skulle det bare være et rike, med ett folk og èn tro.

For jødene betydde det at de måtte glemme sine hellige skrifter, og at alle jødiske bud ble opphevet. Avgudstempler skulle bygges, urene dyr skulle ofres og den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden. 6. desember 167 før vår tidsregning, ble ødeleggelsens styggedom, et avgudsalter for den greske guden Zevs, reist på brennofferalteret i Tempelet i Jerusalem (1. Makk. 1,54).

Nordvest for Jerusalem lå den lille byen Mode`in. Der bodde presten Mattatja med sin familie. Den syriske kongens menn lovet Mattatja, som var en leder i byen, at han og hans sønner skulle få stor belønning om de ville ofre avgudsoffer. Dette avviste Mattatja med sterke ord. Da en annen jøde ville utføre ofringen, drepte presten ham og kongens befalingsmann. Avgudsalteret rev han ned.

I ødemarken samlet det seg nå troende jøder med sine familier under Mattatja og hans sønners ledelse. Derfra drev de geriljakrig mot fienden samtidig som de rev ned avgudsaltere omkring i landet, og omskar alle smågutter innen Judarikets grenser. Etter at Mattatja døde i 167 f. Kr. , ble sønnen, Juda Makkabi, leder for opprørerne. De fire brødrene hans stod sammen med ham i kampen, og alle er blitt berømmet for sin klokskap og sitt mot. Juda er gått inn i historien som et militært genie. Flokken rundt Makabèerbrødrene vokste seg stadig større. Hans relativt små hæravdelinger angrep ustanselig de store, men desto mer tungrodde syriske styrkene. Etter tre års blodig krig med flere store slag, inntok Juda og hans menn Jerusalem og gjenopprettet den jødiske tempeltjenesten. Tradisjonen forteller at da de kom fram til tempelet, fant de bare nok hellig, innvid olje til lysestaken for èn dag. Men dag etter dag i åtte dager brant den hellige ilden. I åtte dager feiret de troende gjeninnvielsen av Tempelet med stor glede. Med grønne grener og palmeblader i hendene sang de lovsanger til Herren. Da feiringen var over, hadde tempelets trofaste fått tak i ny, innvidd olje. Siden er Juda Makkabi i over to tusen år blitt stående som helt og ideal for det jødiske folk.

Etter den første festen etter innvielsen av tempelet, ble det ved offentlig forordning og etter felles vedtak bestemt av det nye, selvstendige folket at hele det jødiske folk hvert år skulle feire disse dagene (2. Makk. 10,8). Og slik er det. Hanukka, som festen blir kalt, blir feiret hvert år, og til minne om lampeoljen som brant i åtte dager, tennes hanukkalysene. Et lys blir tent til minne om den ene dagens forsyning av olje. Så blir det brukt til å tenne de åtte andre lysene, et nytt i tillegg til de andre for hver dag, til alle lysene brenner I over to tusen år har lovprisningen lydt:

Lovpris Hans hellige navn,

all verdens konge og vår Gud!

Han er det som har gitt oss livet.

Han har bevart oss,

og han har ført oss til idag.

Amen.

Gjendiktet etter Siddur.

(Jødisk bønnebok).

1. Makkabeerbok 1, 41-64:

    Kong Antiokos sendte ut en forordning til hele sitt rike om at alle skulle være ett folk, og at hver og en skulle oppgi sine egne seder og skikker. Alle de hedenske folkeslagene rettet seg etter kongens ord; endog mange i Israel syntes godt om hans, gudsdyrkelse og begynte å ofre til avgudsbildene og vanhellige sabbaten.

    Til Jerusalem og byene i Judea lot kongen dessuten sendemenn bringe brev med påbud om at folket skulle følge skikker og forskrifter som var fremmede for landet. Det ble forbudt å ofre brennoffer, slaktoffer og drikkoffer i templet; sabbater og festdager skulle vanhelliges, templet og dets hellige tjenere skulle gjøres urene. De skulle anlegge offeraltere, hellige lunder og avgudstempler, og ofre svinekjøtt og andre urene dyr. ‘De skulle la være å omskjære sine sønner, og de skulle gjøre seg urene med styggedommen fra alt som var vanhellig, så de glemte loven og opphevet alle bud. Den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden.

    Slik var forordningene som gen lot utstede for hele riket. Han satte oppsynsmenn over hele folket, og befalte byene i Judea å ofre, by for by. Mange av folket sviktet loven. De flokket seg om disse oppsynsmennene og gjorde det som ondt var i landet. Men israelittene ble drevet til å søke skjul hvor som helst de kunne finne et tilfluktssted.

    Den 15. kislev i året 145 ble den ødeleggende styggedom reist på brennofferalteret. I byene rundt omkring i Judea reiste de avgudsaltere, og ved husdørene og på gatene ofret de røkelse. Lovbøkene som, de fant, rev de i stykker og brente opp og dersom de kom over noen som hadde en paktsbok, eller som holdt seg til loven, ble han dømt til døden etter kongens forordning. Slik f6r de fram med makt i måned etter måned mot de israelittene som ble pågrepet i byene.

    På den tjuefemte dagen i måneden ofret de på avgudsalteret som var oppført over brennofferalteret. De kvinner som hadde latt barna sine omskjære, ble drept, slik det var påbudt, og spedbarna deres ble hengt etter halsen på, mødrene. Også familiene deres og de som hadde utført omskjærelsen, ble drept.

    Likevel fikk mange i Israel kraft til å stå imot, fast bestemt på ikke å spise noe urent. De foretrakk å dø fremfor å spise uren mat og å vanhellige den hellige pakt, og dø måtte de. En veldig vrede kom over Israel.