fredag 6. desember 2019

Nr. 19: Myter angående Israel!

Nr. 19:
Myter angående Israel!

Skribent og artikkelforfatter til denne artikkelen Ivar Haugsbakk.
Israel er fremtidens folk fremfor noen andre.

Noe som vil blomstre under 1000 årsrike er ørken, der det i dag er ørken, vil det bli en vannrike hager og mark til å dyrke.

Amos 9. 11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager, 12 så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. 13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. 14 Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt. 15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.




Det finnes to typer myter i dag om det jødiske folk og deres stat Israel. Det er først de grusomme teologiske mytene som har blitt framsatt av kristne teologer, dernest de politiske mytene som har blitt konstruert av det moderne Israels politiske fiender.

De teologiske mytene er basert på det vi i vanlig tale kaller erstatningsteologi, og består av slike påstander som:
1.        Gud har forkastet det jødiske folk fordi de avviste og drepte Jesus Kristus.
2.        Gud har erstattet Israel med” Kirken”.
3.        Gud har overført alle de lovede velsignelser av Israel til” Kirken”.
4.        Gud har ikke lenger noen spesiell plan for det jødiske folk.
Alle disse fire påstandene er åpenbart falske, og mytiske. Vi må først og fremst ha det klart for oss at dette ikke skyldes uhell, men er fast forankret i Satans grunnleggende sterke hat til det jødiske folk. Han hater dem av flere grunner:
1.        De er Guds utvalgte jordiske folk.
2.        Det var gjennom dem at Gud gav verden Bibelen.
3.        Det var gjennom dem at Gud gav verden Messias.
Satan hater videre jødene på grunn av løftene Gud har gitt dem:
1.        En stor gjenlevende del av jødene skal bli frelst i endetiden ved Jesu annet komme til Oljeberget, når de omvender seg og aksepterer Ham som deres Messias. (Sak 12:10)
2.        Jødene vil da bli samlet i sitt hjemland (5 Mos 30:1-5 og Matt 24:31).
3.        Nasjonen Israel vil da bli gitt hele det landområdet som ble lovet dem i Abrahamspakten. (1 Mos 15:18-21)
4.        Den jødiske nasjon vil være den viktigste i verden under Jesu tusenårige regjering. (Jes 2:1-4)
5.        Guds velsignelser gjennom tusenårsriket vil strømme ut til verdens nasjoner gjennom det jødiske folk. (Jes 62:1-7)
6.        Verden vil respektere det jødiske folk så mye at når en jøde går forbi, vil ti hedninger si:” La oss gå med deg, for vi vet at Gud er med deg.” (Sak 8:23).
Satan ønsker ikke å se ett eneste av disse løftene oppfylt, og han er derfor fast bestemt på å ødelegge og utslette det jødiske folk. Det var akkurat dette Holocaust handlet om. Det bodde rundt ni millioner jøder i de 35 landene som under 2. verdenskrig ble okkupert av nazistene eller var alliert med Tyskland. Av dem overlevde tre millioner til mai 1945. Og det er den samme grunnen for at han vil søke å ødelegge dem under den framtidige trengselstiden. Under den framtidige Jakobs/Israels trengselstid (den store trengsel), vil han klare å drepe to tredjedeler av dem (Sak 1:8). Men Satan er dømt til å mislykkes, fordi det er Guds vilje å bringe en rest av sitt utvalgte jordiske folk til omvendelse og frelse. Gud kommer til å oppfylle hvert eneste løfte han har gitt sitt utvalgte jødiske folk. Apostelen Paulus bekrefter dette løftet i Rom 3:1-4, slik det står skrevet:” Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye, på alle måter! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. Men hva så om noen av dem har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner. Slik står det skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.” I to tusen år har Kirken besvart spørsmålet i vers 3 ovenfor med en rungende, løgnaktig og direkte ubibelsk "Ja!" Apostelen Paulus svarer på det med et utvetydig "Nei!" I sin kommentar til dette emnet skrev Paulus i Rom 9:3-5” Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.”
Disse ordene ble skrevet etter menighetens etablering, og som vi kan se, bekrefter Paulus at Gud fortsatt har et forhold til Israel og at han ikke har gått bort fra sine løfter til dem. I Romerne kapittel 9 til 11 gjør Paulus det klart at Gud ikke har forkastet det jødiske folk, og Kirken har heller ikke erstattet Israel. Jesus sa selv at han ikke ville vende tilbake til denne jorden for å herske før den dagen da det jødiske folk er villig til å si: "Salig er han som kommer i Herrens navn!" (Matt 23:37-39) Men til tross for disse løftene til Gud, fortsetter Satan i sitt onde hat mot det jødiske folk fordi han har bedratt seg selv til å tro at han kan overvinne Gud - og det er intet bedrag som er verre enn selvbedrag. Og dermed dirigerer Satan alle verdens nasjoner til å komme over den lille nasjonen Israel gjennom myter om det jødiske folk og deres nasjon.

Paradoksalt nok er Satan i ferd med å oppfylle Bibelen profetier, for profeten Sakarias uttalte for 2.500 år siden at hele verden skulle komme til å vende seg mot Israel. (Sak 12:2-3) Vi ser jo alle nå at de forente nasjoner - FN, er blitt Satans talerør mot Israel. Løgnene derfra er synlige for alle som ikke har den samme agenda som FN. Her kan nevnes eksempelvis FNs resolusjon om at jødene ikke har noen historisk tilknytning til Jerusalem. Vi ser at verden ved å tie stille om en slik himmelropende løgn, bifaller løgnen og setter seg under Guds kommende dom.



De store politiske myter

Disse politiske mytene har blitt framsatt av verdens politiske ledere i et forsøk på å snu nasjonene i verden mot det jødiske folk, med sikte på til slutt å ødelegge staten Israel. Mediene verden rundt er inspirert av disse myter om Israel, og de har vist seg å være svært effektive for å skape verdensomspennende hat mot det jødiske folk og deres land.

Myte nummer 1

Den største politiske myten er at det jødiske folk ikke har krav på det landområdet Israel i dag kontrollerer. Som svar på denne myten mener jeg at man kan begynne med å påpeke at ordet” Palestina” ikke er et bibelsk ord. Du finner det ikke noen steder i Bibelen, muligens med unntak av en” etikett” på et kart i noen tillegg bakerst i Bibelen, og den etiketten er helt feil. Det som ble kalt Palestina, var Israels land i over 1.500 år - perioden for de bibelske dommerne og kongene. Landet ble ikke kjent som Palestina før Romerne ødela Jerusalem i 70 e. Kr. og begynte å spre det jødiske folk over hele verden. Ordet Palestina er avledet av det romerske ordet for filisterne. Så for å ydmyke det jødiske folk, omdøpte de romerske okkupantene landet. Filisterne var jødenes hovedfiender, etter at de hadde inntatt Kanaans land, etter exodus fra Egypt. Dersom spørsmålet er om jødene har et historisk rettslig krav på dette landet, så er svaret et absolutt ja!

Den bibelske rett til landet Israel

Gud for det jødiske folk er den som skapte universet, og i Salme 24:1 står det at Gud, er eier alt av dette. Han har derfor rett til å gi en hvilken som helst del av denne jord til den Han ønsker å gi det til.
Og det gledet Gud å gi en stor del av Midtøsten til det jødiske folk. Denne gaven skjedde for 4.000 år siden da Gud viste seg for Abraham og ga ham og hans etterkommere et landområde som strekker seg fra Middelhavet til elven Eufrat (1 Mos 15:18-21). Dette er et landområde som aldri har blitt fullt ut realisert som løftelandet Israel, men som først vil være det under Jesu kommende tusenårige regjering. En liten del av dette er det som den gang ble kalt Palestina. På den tiden da Abraham ble lovet landet, ble det sentrale området kalt "Kanaans land". Det første løftet om dette landet til Abraham og hans etterkommere ble spesifisert generelt i Abrahamspakten i 1 Mos 12:1-2. Herren sa til Abram: "Gå ut fra ditt land ... til landet som jeg skal vise deg - Og jeg vil gjøre deg til en stor nasjon, og jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort - Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.” Dette løftet ble bekreftet til Abraham seks ganger og ble stavet ut i detalj i 1 Mos 15:18-21. I 1 Mos 17: 7 erklærte Gud at landets løfte var "en evig pakt". Løftet ble bekreftet til Isak og Jakob, og det ble bekreftet ved kong David i Salme 105:1 og 8-11 da han skrev:” Å takke Herren - For Han har husket sin pakt for alltid - Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak - Da bekreftet han det til Jakob ... og til Israel som en evig pakt.” 

Det faktum at jødene ble spredt ut fra dette landet i 1878 år - fra 70 til 1948 - betyr ikke på noen måte at Gud har ugyldiggjort sine løfter. Gud hadde en annen pakt med det jødiske folk om deres land. Den første pakt var en landstittelkonvensjon gitt gjennom Abraham, og den var ubetinget. Den andre var en forbruksoverenskomst gitt gjennom Moses, og den var betinget. I loven om bruken av dette landet, fortalte Gud det jødiske folk at deres bruksrett til landet ville være avhengig av deres lydighet mot sitt ord: Trofasthet ville gi velsignelser, mens utroskap ville medføre forbannelser. Og Gud gjorde det klart at hvis de ble ulydige og vedvarende i ulydigheten, så ville de få den ultimate dommen som ville medføre eksil fra landet. Men landet vil fortsatt tilhøre dem.

Dette kan illustreres på følgende måte: Anta at du gir din tenårings sønn en bil og vognkortet på bilen står i hans navn. Men du gjør det klart at så lenge han bor hjemme, under din myndighet, så vil det være regler for bruk av bilen. Hvis reglene er ødelagte, avhengig av overtredelsens alvor, blir bilen låst opp i garasjen i en periode. Bilen vil fortsatt tilhøre tenåringen, men gleden av å bruke bilen vil gå tapt. Det avgjørende punkt her er at selv om det jødiske folk ble spredt fra deres land i disiplin, så mistet de ikke eiendomsretten til landet.

Politisk rett til landet

Verden for øvrig bryr seg selvfølgelig ikke om hva Gud og Bibelen sier om eiendomsrettet til landet, og hevder at det er en myte at jøden har eiendomsrett til landet Israel. Så la oss derfor se på deres rett til landet fra et politisk og juridisk synspunkt. Det faktum at de har en juridisk rett til landet, kan lett forsvares. I november 1947 godkjente FN gjennom sin delingsplan for det britiske mandatområdet en folkerettslig lovlig opprettelse av den nasjonale staten Israel. Før delingsplanen hadde landet vært et nasjonalt mandat, etablert etter første verdenskrig. Storbritannia hadde blitt betrodd dette mandatet, hvis formål var å forberede de som bodde i dette området på å bli selvstyrt.

I 1947, da britene kunngjorde at de var klare til å fratre mandatet, godkjente/anbefalte FN en deling av landet mellom jødene og araberne. Jerusalem skulle imidlertid være en internasjonal by. Jødene aksepterte motvillig forslaget og fortsatte arbeidet med å etablere staten Israel. Araberne nektet å akseptere FN-handlingen og gikk til krig mot den nyetablerte staten Israel. Ingen kan derfor hevde at jødene ikke har rett til landet. Det tilhører dem både bibelsk og folkerettslig.

Myte nummer 2

En annen myte som må imøtegås, er den som blir framsatt av palestinerne og tankeløst gjentatt av verdenspressen. Det er påstanden om at palestinerne med urett og av tvang ble fratatt sitt land av det jødiske folk. Første må det bemerkes at det aldri var noe slikt som en palestinsk stat før delingen av det britiske mandatområdet. Palestina var bare et geografisk navn som ble gitt til en del av Midtøsten som alltid har vært under kontroll av en okkuperende makt

Mellom 1517 og 1917 - en periode på 400 år - var det en del av det ottomanske/osmanske riket, som hadde hovedstaden Istanbul. Det eksisterte aldri en suveren palestinsk stat. Det var aldri en palestinsk urbefolkning med sitt eget språk og kultur. Ved begynnelsen av det 20. århundre var Palestina et øde, ufruktbart land som var tynt befolket. Mesteparten av det var eid av fraværende utleiere. Folkene som bodde der ville ha identifisert seg som syrere. Faktisk begynte araberne som bodde der, ikke engang å kalle seg palestiner før på midten av 1960-tallet. Men det store vendepunktet kom da jødene begynte å returnere til sitt hjemland i 1890 og tidlig på 1900-tallet. De kjøpte land fra araberne til ublu priser - firedobbelt av hva lokale arabere måtte betale. Igjen - jødene stjal ikke landet, og de jaget heller ikke bort araberne. De kjøpte land som allerede med rette tilhørte dem.

Og det var et øde land. Alle trærne sør for Galilea hadde blitt kuttet ned, og dalen hadde blitt forvandlet til et malaria infisert sumpland. Det var et land ingen ønsket å bosette seg i, bortsett fra det jødiske folket. Bibelen hadde profetert at landet ville bli øde da jødene ble utvist, og den profeterte også at da de kom tilbake, ville det igjen bli et land med melk og honning. Her er profetien i 5 Mos 29:22-23 om dette øde landet:
”Når kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, får se de plagene som har rammet dette landet, og de sykdommene som Herren har sendt over det, – med svovel og salt er hele landet avsvidd, så en ikke kan så og få det til å gro, og ikke et strå kan vokse der, en ødeleggelse som da Herren i sin vrede og harme gjorde ende på Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim.”
Og her er profetien om gjenvinningen av landet i Esek 36:34-35, når jødene nå returnerer til Israel:
 ”Jord som har ligget brakk, skal dyrkes og ikke se ut som en øde ørken for alle som drar forbi. Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger.”
Og det var akkurat det som skjedde, også den nyeste myten, fantasiene til palestinerne der det påstås at landet var så fantastisk som det er nå da jødene «stjal det» fra dem!

Myte nummer 3

Den tredje myten er en tragisk sak, fordi den har resultert i et forferdelig misbruk utført av det palestinske folkets egne ledere. Det er myten at Israel har holdt de palestinske flyktningene fra uavhengighetskrigen i 1948-49 i elendige flyktningleirer i over 70 år ved å nekte å la dem komme tilbake. Det er sant at det var en massiv utvandring av arabere fra Palestina under Israels uavhengighetskrig i 1948 og 49 - men de ble ikke tvunget ut av Israel. De flyktet etter anmodning fra de fem arabiske hærene som invaderte Israel etter uavhengighetserklæringen. De ble anmodet av de arabiske lederne til å flykte til sikkerhet mens de angripende nasjonene "gjorde Middelhavet rødt med jødens blod." Omtrent 650.000 mennesker flyktet fra landet. Etter at krigen ble avsluttet, nektet de arabiske nasjonene å absorbere disse menneskene. I stedet bygget de flyktningleirer langs grensene til Israel og begynte å bruke dem i politisk propaganda mot Israel.
I dag er det mindre enn 30.000 av disse menneskene som fortsatt lever. Palestinerne hevder derimot at det er fem millioner flyktninger fordi de også teller med sine barn og barnebarn og barns barnebarn.
Dette står i sterk kontrast til hva som skjedde med jøder i arabiske land etter Israels uavhengighetskrig. Alle jødene i de arabiske landene som ble utvist, og mistet eller fikk sine eiendeler konfiskert - totalt mer enn 800.000. Disse ble enten absorbert av den lille jødiske staten (ca 550.000), eller ble absorbert av vestlige nasjoner, først og fremst USA. I august 2018 annonserte president Trump at USA ikke lenger ville anerkjenne som flyktninger de palestinerne som flyktet fra Israel i 1948-49. Han annonserte også at FNs hjelpeorganisasjon UNWRA, som eksisterer utelukkende for å fø og opprettholde flyktningstatusen til disse menneskene, ikke lenger vil motta den årlige $ 300 millioners støtten fra USA. Forhåpentligvis vil dette tvinge de arabiske nasjonene til å absorbere disse menneskene og slutte å bruke dem som politiske gisler.



Myte nummer 4

Den fjerde store myten er påstanden om at palestinerne er de sanne urfolkene i landet - som de amerikanske indianerne i USA - og at jødene er kolonialistiske inntrengere fra Europa. Dette er en av de grunnleggende påstandene til BDS-bevegelsen – (Boycott, Divestment and Sanctions) - som så mange internasjonale selskaper og kirkelige trossamfunn har adoptert og er tilhengere av.

I lang tid hevdet palestinerne at de var etterkommere av filistene. Men da de ble gjort oppmerksomme på at filistene stammet fra de greske øyene i Egeerhavet, og at de kom til Israel ca 1.300 f.Kr. da grekerne utviste dem – da ble "urfolkets" argumentet forandret. Palestinere begynte da å hevde at de er etterkommere av kanaanittene! Mahmoud Abbas, den nåværende palestinske lederen, har tungt understreket denne hårreisende påstanden de siste årene. Han presenterer også noen andre absurde påstander, som for eksempel:

1.        Jesus var en palestiner.
2.        Folket som Moses ledet ut av Egypt var muslimer
3.        Det eksisterte aldri et jødisk tempel i Jerusalem

I tillegg er han også en Holocaust fornekter. I sin sine tidligere studier i Moskva presenterte han en doktoravhandling der han hevdet at Holocaust er fiksjon, skapt for å danne sympati for jødene. Så denne mannen lever i en løgnenes verden.
Ideen om at jødene i Israel i dag er koloniale okkupanter, er helt absurd. Det har vært en uavbrutt jødisk tilstedeværelse i det hellige land i 4.000 år. Selv under jødens diaspora fra 70 e.Kr. fortsatte det å være jødiske mennesker som bodde i Jerusalem og i Galilea. Og jødene som er kommet hjem til deres hjemland, har ikke nettopp kommet hjem fra Europa. De er kommet fra over 100 land spredt over hele verden. Dette fenomenet kan slett ikke betraktes som en europeisk "kolonial kraft". Heller ikke kan palestinerne betraktes som etterkommere av kanaánittene. Det er ganske enkelt ingen genealogiske eller genetiske bevis som forbinder araberne med de utdødde kanaánittene. I virkeligheten er palestinerne i Midtøsten arabere som migrert til området fra steder som Saudi-Arabia, Jemen og Egypt. Yassir Arafat var eksempelvis født og oppvokst i Egypt. Og legg merke til dette avslørende sitatet av hans:

"Det palestinske folket har ingen identitet. Jeg, Yassir Arafat, mann av skjebnen, vil gi dem den identiteten gjennom konflikt med Israel. "

I 2012 uttalte Hamas innenriks- og sikkerhetsminister, Fathi Hammad, at "halvparten av palestinerne er egyptere og den andre halvdelen er saudier."

Myte nummer 5

En femte myte er påstanden om at Jerusalem er det palestinske folks historiske hovedstad og er det tredje helligste stedet for islam.

Dette er hva president Trump ville kalle "falske nyheter." Sannheten er at Jerusalem aldri har vært hovedstaden i noen nasjon unntatt Israel. Da David erobret byen for 3.000 år siden, var det en liten landlig jebusittlandsby. Byen ble gjort til Israels hovedstad og tjente som dette i mer enn tusen år.
Det har aldri noensinne vært hovedstaden til noen annen nasjon. Den romerske hovedstaden i det hellige land var Caesarea Maritime. Korsfarernes hovedstad var havnebyen Akko. Hovedstaden i Palestina under 400 år med ottomanske/osmannisk styre var Istanbul.

Den mytiske påstanden om at Jerusalem er det tredje mest hellige sted for islam, etter Medina og Mekka, er et politisk skapt knep for å gjøre et uberettiget krav på byen.

1.        Jødene ber mot Jerusalem, mens muslimene ber mot Mekka
2.        Jerusalem er nevnt mer enn 700 ganger i de hebraiske skrifter, enten som Jerusalem, Sion eller Ariel. Denne byen er aldri nevnt i Koranen

Den muslimske påstanden om Jerusalem er basert på legenden om at Muhammad reiste på sin flygende hest til Al Aqsa-moskeen i Jerusalem, hvor han ble tatt opp i himmelen for et besøk. De baserer den påstanden på et vers i Koranen som sier at Muhammed reiste på sin hest til "den lengste moskeen." Dette var en moske som ligger i Saudi-Arabia som gikk under det navnet. Passasjen i Koranen kunne ikke referere til Al Aqsa-moskeen på tempelberget i Jerusalem, som muslimer nå hevder, fordi den ikke engang eksisterte i løpet av Mohammeds livstid! Mohammed døde i 632 e.Kr. Al Aqsa-moskeen ble fullført i 706 e.Kr., 73 år etter Mohammeds død.

Myte nummer 6

En sjette myte er påstanden om at Israel i mer enn 70 år har forhindret det palestinske folks rett til å skape en stat for seg selv. Men vi har det absolutt ubestridelige faktum at palestinerne allerede har en stat, og den heter Jordan, og består av ca 75% av det opprinnelige britiske mandatområdet. I 1921 utstedte Winston Churchill, en erklæring hvor han tildelte to tredjedeler av det britiske mandatområdet til araberne, og staten Transjordan (i dag Jordan) ble opprettet. Han gjorde dette i favør av araberne på grunn av de store oljeforekomster som ble oppdaget i de arabiske landene. Dette medførte at jødene bare fikk tildelt et mindre landområde plassert langs Middelhavskysten. De følte seg sveket, men de svelget hardt og begynte å se frem til dagen da de kunne opprette sin egen stat - Israel. Men i november 1947, stemte FN for å dele de gjenværende 25% av det opprinnelige britiske mandatområdet i to stater - en for jødene og en for araberne, og dermed skape en palestinsk stat nummer to. Igjen følte jødene seg sveket, men de aksepterte FNs resolusjon og etablert sin stat i mai 1948, da britene avsluttet sitt mandat over de omstridte landområdene.

Her er vi kommet til et helt avgjørende punkt i denne konflikten, og det er noe som aldri blir fortalt av media og slett ikke nevnt av palestinerne: Den dagen jødene møttes i Tel Aviv og erklærte opprettelsen av sin stat - da kunne araberne ha samlet seg i Ramallah og erklært eksistensen av sin palestinske stat nummer to. Men i stedet oppmuntret de alle de fem arabiske statene som angrep Israel fordi de ønsket hele landet, og de ønsket ikke en jødisk stat av en hvilken som helst størrelse i deres midte. Så, på selve dagen da Israel feiret sitt 70 års jubileum i 2018, kunne araberne ha feiret 70-årsdagen for deres stat. De har absolutt ingen andre å klandre enn seg selv.

Camp David 2000

Men 1948 var ikke palestina-araberenes eneste mulighet til å etablere en stat. De har hatt flere muligheter, der en av dem var i år 2000 på Camp David-konferansen som president Clinton arrangerte. På den konferansen overtalte president Clinton Ehud Barak, Israels mest liberale statsminister i sin historie, til å godta 95% av de palestinske kravene. Da disse utrolige innrømmelsene var i boks, var Yassir Arafats svar å reise seg opp fra forhandlingsbordet, gå ut av rommet, fly hjem og starte den første intifada, et voldelig palestinsk opprør. Hvorfor? Fordi han visste at om han ble enig om et kompromiss med Israel, ville han risikere å bli drept av sine egne. Og dessuten var de palestinske kravene ikke noe annet enn et skalkeskjul for det de virkelig ville ha, nemlig hele Israel.

Det beste sammendraget som kanskje noensinne er blitt uttalt om den lange, sørgelige historien om palestinsk ledelse er den som ble formulert av Abba Eban, Israels ambassadør til FN fra 1949 til 1959. Han sa: "Palestinerne har aldri gått glipp av en mulighet til å gå glipp av en mulighet.”

Selv noen arabiske ledere kan bli lei av palestinerne. For eksempel sa den saudiske kronprinsen, Mohammad Bin Saliman følgende: ”De siste 40 årene har den palestinske ledelsen gått glipp av muligheter igjen og igjen, og har avvist alle tilbudene den ble gitt. Det er på tide at palestinerne godtar tilbudene og blir enige om å komme til forhandlingsbordet - eller de burde slutte å klage.”

Myte nummer 7

En syvende og siste myte, og den viktigste av dem alle, som palestinerne og deres allierte bruker i dag for å samle verdens offentlige opinion mot Israel. Det er denne som brukes på våre høyskoler og universiteter for å fange unge mennesker i sin motstand mot staten Israel. Myten om at Israel er en apartheidstat.

For de som kanskje ikke er så kjent med begrepet Apartheid, så var dette et begrep som ble brukt for å beskrive politikken som styrte i Sør-Afrika i mange år, og  som krevde en streng adskillelse av hvite og fargede i dette landet. Denne apartheid påstanden mot Israel er et klassisk eksempel på den enkle sannheten som ble brukt av Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels, da han sa: "Hvis du forteller en løgn ofte nok, vil folk tro den." Sannheten er at det er absolutt ingen Apartheid overhodet i Israel. Faktisk er sannheten at den eneste Apartheid som finnes i Midtøsten finnes i de arabiske landene Israel er omgitt av! Israel har mer enn 1,7 millioner arabere som bor innenfor sine grenser. De er ikke adskilt fra israelere på noen måte. De har fullstendige statsborgerskaps rettigheter, inkludert retten til å jobbe med arbeidsledighet, medisinske og velferdsmessige fordeler. De har også stemmerett - selv retten til å tjene i det israelske parlamentet og rettssystemet inkludert høyesterett. Det er ingen segregering i Israel i teatre, busser, hoteller eller andre steder. Den eneste måten arabiske borgere i Israel blir behandlet annerledes på, er at de ikke trenger å ta plikttjeneste i militæret, mens alle jøder må gjøre det - både menn og kvinner.
Jeg håper alle vil kunne få et klart bilde av hvilket meningsløst nonsens det er å anklage Israel for apartheid. Likevel fortsetter verdens politiske ledere å fremme denne påstanden. Den eneste Apartheid som finnes i Midtøsten er i de arabiske landene som ikke engang vil tolerere en jøde som bor innenfor deres egne grenser. Likevel er det disse hyklerne som roper høyest om Israel som en apartheid stat!


Til tross for opplagte fakta, har mange samfunnsledere slukt denne apartheid myten. Dette kan ofte observeres på venstresiden i Norsk politikk, og synliggjøres ved bannere blant AUF på Utøya og i undervisningsmateriell fra eksempelvis Flyktningehjelpen - LOs egen organisasjon. Og det er fordi de enten er villedet, eller at de er motivert av antisemittisme - derfor vil de tro på en løgn.

Konklusjon

Den største løgn og politiske myte om Israel som kommer til uttrykk er påstanden om at Israel er det største hindret for fred i Midtøsten. Denne absurditeten kan med letthet raskt avvises med en uttalelse fra israels statsminister Benjamin Netanyahu, og med en observasjon som ikke kan fornektes: "Hvis araberne ville avvæpne, ville det være fred i Midtøsten. Hvis Israel skulle avvæpne, ville Israel slutte å eksistere. "

Det er selvfølgelig andre myter som kan diskuteres, og Satan motiverer skapelsen av nye hele tiden. Men Satan kommer til å tape denne kampen i sin tid. Gud er på sin trone. Han har full kontroll. Han har visdom og makt til å orkestrere alt ondskapen til Satan til sin viljes triumf i historien. "Israels vokter verken slumrer eller sover." (Salme 121: 4) Ifølge Salme 2 sitter Han, Gud, på sin trone i himmelen og ler av sine fiender. Han ler ikke fordi han ikke bryr seg. Nei, han ler fordi han har alt under kontroll. Og han ler også fordi dagen nærmer seg da han vil slippe løs sitt raseri og helle ut sin vrede over en Guds fornektende menneskehet, for deretter å sende sin Sønn tilbake til å herske over hele jorden fra Sions berg i Jerusalem. Og på den strålende dagen da Jesus kommer tilbake til Oljebjerget i Jerusalem, vil den jødiske rest omvende seg og rope: "Baruch Haba B'Shem Adonai!" (Salig er den som kommer i Herrens navn!).

I mellomtiden skal vi fortsette å rope hver dag i hjertet vårt, "Maranatha! Maranatha! Maranatha! Kom raskt, Herre Jesus! "

lørdag 30. november 2019

Nr. 18: Evangeliet om riket!


Nr. 18:
Evangeliet om riket!

Bilde av skribent og artikkelforfatter til denne artikkelen Ivar Haugsbakk.



”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden som et vitnesbyrd i alle nasjoner; og så skal enden komme.” (Matt 24:14)


Det går klart fram av dette bibelvers hvilket budskap som skal forkynnes i dette evangeliet, nemlig ”evangeliet om riket”. Men hadde hans Far i himmelen gitt ham en ny ordre her, siden Jesus tidligere hadde sagt at han kun var sendt til de fortapte får av Israels hus? (Matt 15:24) Dette evangeliet om riket skulle da ifølge Matt 10:5-6 bare evangelisere jøder innenfor datidens Israel. Jeg vil tro vi finner svaret i det første verset i Jakobs brev: ”Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.” (Jak 1:1) Det Jesus sa og mente, var at hans disippelflokk skulle evangelisere alle jøder i alle nasjoner, og budskapet gjaldt det framtidige riket – tusenårsriket, men Israel i sentrum (Apg 1:6).

Avslutningen av nådens evangelium vil skje samtidig med at Herren opprykker sin menighet. Deretter kommer den siste av de 70 profetiske åruker (7 år) som Daniel profeterte om. Med disse 7 kommende profetiske år for det jødiske folk, er scenen satt for trengselstidens grufulle begivenheter. Med avslutningen av denne nådens tidshusholdning, står også verden ovenfor en omskiftning av evangeliet. Denne omskiftningen vil bli tilbake til det Jesus og hans disipler forkynte for Israel før Kristus stedfortredende død på korset. Da skal igjen rikets evangelium forkynnes, slik som døperen Johannes, Jesus og de 12 disiplene en gang forkynte. I forbindelse med Jesu utsendelse av de 12 disipler, slik dette er beskrevet i Matt 10:5-6, så må vi være oppmerksomme på de viktige ordene som følger i versene 22 og 23:

”og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Men når de forfølger dere i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.”

Det er klart at Jesus i det han sier her, ikke bare tenker på datidens aktuelle situasjon alene, men at han også hadde et framtidig profetisk siktepunkt med dette utsagnet. Og dette framtidige profetiske siktepunkt er endens tid – han taler jo her vitterlig om sin gjenkomst – som han gir sine disipler en mer detaljert profetisk innføring i gjennom Matt 24 og 25. Den gang skulle evangeliet om riket bare forkynnes for jøder i Israel, men i endens tid skal dette evangeliet gå ut til alle nasjoner (Matt 24:14). Evangeliet om ”Himlenes rike er nær!” vil i endetiden bli desto mer aktuelt og nært forestående, og dette evangeliet skal da forkynnes i løpet av en trengselstid, som skal bli uten sidestykke. Dette korte tidsrom er det som gjør at evangeliet ikke engang skal bli forkynt i alle Israels byer før Jesus Messias kommer tilbake til jorden i herlighet. De kommende disipler i den kommende trengselstiden skal som nevnt bli forfulgt, og de skal måtte fly fra by til by, men altså ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer (Matt 10:23). Dette er jo ikke en beskrivelse av verken datiden eller nåtiden, men et framtidsscenario. Dette betyr jo også de skal evangelisere gjennom hele Jakobs/Israels trengsel, like til Jesus kommer tilbake til jorden.

Utsendelsen av de 12 disipler i Matt 10:5-6 har derfor et fjernere, profetisk siktepunkt, nemlig endens tid. Men i endens tid vil det ikke bare bli 12 disipler, men 12 x 12 x 1.000 = 144.000, av alle Israels stammer. Alle Jesus 12 disipler var jøder med et jødisk budskap, alle de framtidige 144.000 disipler blir også jøder – også da med evangeliet om riket. De 144.000 vil bli spesielt utrustet (beseglet), og utsendt av Gud. De skal, liksom de 12 på Jesu tid, gå ut med budskapet: ”Himlenes rike er kommet nær!” Og igjen skal de, liksom på Jesu tid, understøtte budskapet med mange tegn og kraftige gjerninger. Da de 70, som Jesus hadde sendt ut, kom tilbake, sa de: ”Herre! Enda de onde ånder var oss lydige.” (Luk 1:17) At også dette hadde et profetisk siktepunkt, er klart og tydelig ut fra hva Jesus svarte dem: ”Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.” (Åp 12:7-9) ”Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.” (vers 18) Vi vet at alle Jesu 12 disipler, så nær som Johannes ble drept, og at det Jesus her sier er profetisk tale i Ånden, for Satan falt ikke ned fra himmelen den gang, men dette skal først skje midt i trengselstiden:

”Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mere funnet i himmelen. Og den store drage blev kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han blev kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.” (Åp 12:7-9)

Ved inngangen til den kommende trengselstiden vil tiden for nådens evangelium vil være forbi, menigheten er hentet, og da vil Gud igjen ha fokus på sitt utvalgte jordiske folk og det kommende riket som like fra gammeltestamentlig tid ble lovet dem. (Apg 1:6) Alle Guds jordiske løfter til sitt utvalgte folk, Israel, var betingelseløse fra Guds side.

Guds utsendte tjenere av alle Israels 12 stammer i endens tid, de 144.000 beseglede, skal gis ”makt over alt fiendens velde” – og ”ingenting skal kunne skade dem”. De skal fullføre sin gjerning, og evangelisere budskapet om at Himlenes rikes opprettelse i herlighet er nær. At Kongen, Jesus Messias, snart kommer tilbake i kraft og stor herlighet, med alle sine hellige og alle englene (Sak 14:5 og 2 Tess 1:7). Kristus skal knuse alt fiendens velde, og dømme de antikristelige nasjoner ved opprettelsen av sitt rike. I tiden like før dette rikets opprettelse skal Herrens bønn få en aktualitet som aldri før:

”Komme ditt rike! Skje din vilje …!”

Satan vil ikke kunne stoppe disse 144.000 vitner, som skal fullføre sitt tjenesteoppdrag ved deres forkynnelse om rikets evangelium. Ved denne evangelisering i alle nasjoner – jødene av alle Israels stammer finnes i diasporaen i alle nasjoner – skal ”en stor skare som ingen kunne telle, av alle stammer og folk og tunger” komme ut av den store trengsel som frelste sjeler. (Åp 7:9) Mange skal tro og bekjenne budskapet, men siden de mangler beseglingen skal de slås i hjel som martyrer for sin bekjennende tro, ”for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld.” (Åp 6:9 og 20:4)

torsdag 15. august 2019

Nr. 17: Bibellærer og Evangelist Finn Arne Lauvås har nå opprettet en lukket gruppe på Facebook for virkelig å bedra en «indre» kjerne, han er en Hananja av vår tid!


Nr. 17:
Bibellærer og Evangelist Finn Arne Lauvås har nå opprettet en lukket gruppe på Facebook for virkelig å bedra en «indre» kjerne, han er en Hananja av vår tid!
Bilde av Hananja med sitt «lykkebudskap» på lik linje med Finn Arne Lauvås og hans LIFE MINISTRIES, som egentlig burde blitt kalt forvirring. Samt Jeremia som gikk i rette med ham, og dommen kom over Hananja som selv døde.
Jeremia 28. 17 Og profeten Hananja døde i det samme år, i den syvende måned.





Jeremia 28. 1. I det samme år, i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering, i det fjerde år, i den femte måned, sa Hananja, Assurs sønn, profeten fra Gibeon, til mig i Herrens hus i prestenes og alt folkets nærvær: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt i stykker Babels konges åk.  3 Om to år fører jeg tilbake til dette sted alle de kar i Herrens hus som Babels konge Nebukadnesar tok fra dette sted og førte til Babel.  4 Og Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babel, fører jeg tilbake til dette sted, sier Herren; for jeg vil bryte Babels konges åk.  5 Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja så prestene og alt folket som stod i Herrens hus, hørte det -  6 profeten Jeremias sa: Amen! Det gjøre Herren! Herren opfylle de ord som du profeterte, så han fører karene i Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babel til dette sted!  7 Men hør nå dette ord som jeg taler for dine og for alt folkets ører: 8 De profeter som har vært før mig og før dig fra fordums tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykke og pest.  9 Den profet som profeterer om fred, når hans ord går i opfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias' nakke og brøt det i stykker. 11 Og Hananja sa i alt folkets nærvær: Så sier Herren: Således vil jeg om to år bryte i stykker Babels konge Nebukadnesars åk og ta det av alle folkeslags nakke. Da gikk profeten Jeremias sin vei. 12 Men efterat profeten Hananja hadde brutt i stykker åket og tatt det av profeten Jeremias' nakke, kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Et åk av tre har du brutt i stykker, men i stedet for det har du gjort et åk av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslags nakke, forat de skal tjene Babels konge Nebukadnesar, og de skal tjene ham; også markens dyr har jeg gitt ham. 15 Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja: Hør nu, Hananja! Herren har ikke sendt dig, og du har fått dette folk til å sette sin lit til løgn. 16 Derfor sier Herren så: Se, jeg tar dig bort fra jorden; i dette år skal du dø, fordi du har preket frafall fra Herren. 17 Og profeten Hananja døde i det samme år, i den syvende måned.

Finn Arne Lauvås har jeg som sagt hørt litt på tidligere. Men så fikk han en «ny» åpenbaring angående Israel.
Slik jeg ser dette, så er det både misvisende og en feilaktig fremstilling av hva Guds ord sier og lærer.
Selvfølgelig er det noe sant, godt og rett i hans forkynnelse. Uten det hadde det vært vanskelig å bedra og forføre.
Nå vil Finn Arne Lauvås drive eget Facebook sted. Han skriver om dette på nettet, bl.a. på Facebook følgende:

LIFE MINISTRIES, DET NYE SKAPERVERKET OG REPROGRAMMERINGEN (Del 1) Fra LIFE MINISTRIES)

GOD DAG! Noen tanker om "det nye skaperverket" i den nye uken!
En av de viktigste vers for meg den første tiden som kristen var 2.Kor.5:17. "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle (skaperverket) er forbi, se, alt er blitt nytt." Dette var revolusjonerende for en ung mann som sleit og visste null om Bibelen. Tenk: "ALT VAR BLITT NYTT!"
(sitat slutt.)

Jeg orker ikke å gå i detaljer om denne vranglæren, men bare kort si at dette er same type forkynnelse som Hananja.
Hananja «kortet» ned på fangskapet og gjorde til «herligere» enn det var. Med andre ord, det samme som Lauvås, som hopper over alle detaljer i Guds ord, og de hendelsene som ligger foran oss blir «droppet» da forsoningen inkluderer «alt».

Hananja visavis Jeremia, er egentlig Finn Arne Lauvås i dag med sin besnærende «Kristus-forkynnelse» som han overdriver noe veldig.
Det er klart at å forkynne Kristus er det viktigste – det er alt dette dreier seg om – men Israel er Guds øyenstein. Da tenker jeg på det kjødelig Israel, da Gud har knyttet sitt ord og løfter til dem, noe ingen av oss kan gjøre noe med.

Jeremia ble igjen kalt til å «leve» det budskapet han skulle formidle. Først måtte han bære et åk av tre.

«Dette sa Herren til meg: Lag deg reip og åk og legg over nakken» (Jer 27,2). Det må ha vært en strevsom oppgave under de beste omstendigheter. I dette tilfellet ble den tyngre fordi en falsk profet reiste tvil om Jeremias budskap. Denne uken får vi et eksempel på at sannhet og villfarelse kjemper om folkets hjerte. Og et nådebudskap kan faktisk være et falskt budskap.

Jeremia fikk heller ikke sørge når andre sørget og glede seg når andre gledet seg. Hensikten var at folk skulle forstå at det som skulle komme, skyldtes deres synd, og omvende seg og følge Guds vilje, så følgene av deres synd kunne bli mildnet.

Både Jeremia og Hananja talte i Guds navn. Men hvem talte for Gud? Ikke begge! I dag vet vi svaret. Den gang kan det ha vært vanskeligere, selv om Jeremia har et sterkt poeng, i vers 8, 9: De gamle profetene forkynte det samme budskapet som jeg: dom og undergang.

«På en inntrengende måte oppfordret Jeremia prestene og folket til å underkaste seg babylonerkongen i det tidsrom Herren hadde angitt. Han henviste mennene i Juda til de profetier som Hosea, Habakkuk, Sefanja og andre hadde kommet med, og som hadde irettesatt og advart folket på lignende måte som han selv. Han minnet dem om begivenheter som hadde inntruffet som en oppfyllelse av profetier om gjengjeldelse for uoppgjort synd. I tidligere tider var de ubotferdige blitt hjemsøkt av Guds straffedommer, akkurat som han hadde forutsagt gjennom sine budbærere.» – Alfa og Omega,
«Hør, Hananja! Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn» (Jer 28,15).

De fikk snart vite hvem som hadde rett. Jer 28,16–17 forteller hvordan det gikk med den falske profeten: Slik Guds sanne profet hadde sagt det ville gå.

Hananja døde, men folket var påført stor skade. Han fikk dem «til å stole på løgn». Det hebraiske verbet er hiphil, en kausativ form av verbet «å stole på». Han fikk dem til å stole på løgn, ikke ved fysisk tvang, men med bedrag. Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde talt i Guds navn, og det var noe som ble tillagt stor vekt. Dessuten var Hananjas budskap om «nåde», «redning» og «frelse» noe folket gjerne ville høre, trusselen fra Babylon tatt i betraktning. Men det var et falskt «evangelium», et frelsesbudskap som ikke kom fra Gud. Folket trengte å høre Jeremias ord og hans frelsesbudskap, men de ville heller høre på Hananja. Dette gjorde det bare verre for dem.

Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at Finn Arne Lauvås er en falsk profet da han på en spesiell måte får mennesker til å tro på løgnen enn Guds ords lære i en så viktig ting som gjelder Israel.
Han gir «feil» mat og dermed setter han seg i en posisjon som gjør at han er ikke under velsignelse, men forbannelse. Der han også fører andre til, ikke hvilens vann, men det motsatte!

Matt. 24. 44 Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. 45 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 46 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. 48 Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, 49 og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, 50 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, 51 og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.

Her kan en si at det å avskrive Israel og gjøre dem til ikke fremtidens folk, men fortidens folk som Lauvås gjør. Er virkelig å gi folk feil mat – i denne tiden.
Tiden som vi er i, og ligger foran er fremfor alt Israels tid. Bibelen taler om husvalens tider etc.
Dette er et veldig emne, som vi ikke skal gå inn på her. Men det trengs virkelig å advares imot Finn Arne Lauvås, han er vårt tids Hananja som forkynner et feilaktig og til dels «for lett» budskap om menigheten og Israel.
Apostelen Paulus taler også om at alt i sin avdeling, Lauvås driver med et samrøre uten like til dels som den Lutherske kirke, Katolske kirke og Adventistene og enkelte andre har gjort overfor Israel og menigheten. Så på den måten er det ikke noe nytt, men her er det en som først lærte rett og disse tingene og som har vendt seg i fra det.

1 Kor. 15. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

Legg merke til ordet «Men hver i sin egen avdeling.»

Det er dette som Finn Arne Lauvås blander til en gedigen suppe, stikk i strid med Guds ord.!

fredag 21. juni 2019

Nr. 16: Jesus sa, hva dere har gjort imot en av mine minste (Jødene/Israel) brødre, har dere gjort imot meg!


Nr. 16:
Jesus sa, hva dere har gjort imot en av mine minste (Jødene/Israel) brødre, har dere gjort imot meg!

Menighetens og kirkenes største forsømmelse har vært å ikke hjelpe Israelittene eller Jødene med økonomisk hjelp og bistand!

Etter min forståelse av Guds ord og Jesu lære har den kristne menighet ikke bare sviktet, men misforstått, lærer feil og den kristendommen som da står frem er mer Antikristelig enn den ligner på ekte, sanne og bibelsk kristendom.

Bilde at Israel som er det «forsømte» område for de kristne. Vi har et ansvar, et meget stort ansvar å hjelpe Israels barn med både å komme hjem, Samt å hjelpe de både i sitt eget land og hvor ellers de er og befinner seg.




Jesus sa at det dere har gjort mot en av mine minste brødre – de andre Israelittene eller Jødene – det hadde vi gjort imot ham!

Matt. 25. 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.

Det er hva vi har gjort imot andre Israelitter vil ligge der som en avgjørende faktor hvordan Herren ser på oss. Derfor er vi ansvarlige å hjelpe Israel i dag fremfor noen andre. Her er ansvaret aller størst på oss kristne, og jeg vil også gå så langt at ansvaret ligger også tungt på andre frie, vestlige og demokratiske nasjoner som har muligheten til å hjelpe som ingen andre!

Grunnteksten, hva sier den i Matteus 25?
Det er brukt det greske ordet: «adelphōn». Som betyr brødre, så dette ordet er helt i samsvar med vår Norske bibel, og det er det dessverre ikke alltid da Guds ord er veldig dårlig oversatt enkelte steder.

I Vers 45 står følgende: 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.

Skal vi forstå dette at akkurat som vi hjelper først og fremst vår egen familie, slik skal vi hjelpe Israel? Riktig, de er våre nærmeste slaktinger på det åndelig område. Har vi glemt dette? Jesus selv sa følgende:
Joh.e. 4. 22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene.

Jesus selv sa følgende:
«For frelsen kommer fra jødene»!

Jeg tror vi har sviktet her, og unnlatt å hjelpe og ta vare på Jødene, både åndelig og praktisk. Ikke minst økonomisk har vi et stort, stort ansvar å hjelpe.
Jesus i Matteus 25 så var hjelpen da først og fremst rettet imot å legge det praktisk til rette slik at de hadde mat i magen og ikke gikk rundt og var sultne eller frøs. Dette innbefatter selvfølgelig vår eksistens som menneske å ha det vi trenger til for å leve et normalt liv. Er dette noe som står i lag i dag? Ja!
Og hvordan står det f.eks. til med de Israelittene/Jødene som bor i Israel i dag?

Jeg sakser her ut i fra avisen Dagen:
Ny rapport: Hver tredje israeler lever i fattigdom.
Fattigdommen i Israel er langt større enn det myndighetenes tall viser, hevder ny rapport.

Om lag 2,6 millioner, eller hver tredje israeler, lever nå i fattigdom, viser rapporten fra Latet-stiftelsen.

Stiftelsen, som representerer 150 lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider blant fattige og hjemløse i Israel, mener det står langt verre til enn det myndighetene vil innrømme, skriver Ynetnews.

Går sultne til sengs

Det statlige National Insurance Institute la forrige uke fram en rapport som viser at 1,6 millioner israelere lever under fattigdomsgrensa. Virkeligheten er altså enda verre, går det fram av Latets rapport, som blant annet viser at hvert fjerde barn i familier på sosialhjelp går sultne til sengs flere ganger i måneden.

Av barna i familier som mottar hjelp, må 36 prosent arbeide for å bidra til familieøkonomien. Latet-rapporten viser også en dramatisk økning i antall familier som av økonomiske grunner er tvunget til å sende barna på statlige internatskoler.

Fattige gamle

Også blant Israels eldre er fattigdom utbredt. Antall eldre som ikke har råd til nødvendige legemidler og behandling, har økt med 14 prosent, og over 70 prosent av dem som mottar statlig eller privat sosialhjelp, forteller at de ikke får nok til å kunne holde sulten unna.

Hver tiende av dem forteller at de leter etter mat i andre folks søppelkasser, og tigger etter småpenger.

Mange barn

Latet-rapporten bygger på tre undersøkelser. Den første av dem er foretatt blant mottakere av sosialhjelp fra frivillige organisasjoner i Israel.

Den andre undersøkelsen bygger på informasjon fra rundt 100 suppekjøkken, mens den tredje har spurt et utvalg israelere om hvordan det står til med privatøkonomien.

På bakgrunn av dette konkluderer Latet med at 2,55 millioner israelere nå lever under fattigdomsgrensa, av en befolkning på rundt 8 millioner. Blant de fattige er det 932.000 barn.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Hvordan kan vi hjelpe? Du kan hjelpe på flere måter, du kan sende inn til oss. Og merke gaven med Israel/Jøder etc. så skal vi videreformidle gaven. Håper å kunne begynne med et eget prosjekt her senere, men først må vi bygge opp en menighet eller orginasjon som kan utføre dette. Har veldig lyst til å hjelpe dagens Israelitter, der behovene egentlig er formidable. Har ikke lyst at hva Jonas Gahr Støre sa skal være tilfelle med oss her i Norge da han ble spurt om hvorfor Norge ikke hjalp Israel, men kun Palestin-Araberne. Israel klarte seg selv og var ansvarlig for Palestin-Arabernes problemer. Verre og mer løgnaktig enn dette kan en ikke si det. Men nok om det! Vil du hjelpe? Send inn penger her og merk gaven:

Her er kontonummeret i DNB: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!

Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!

Matt. 25. 44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.

Hvem er dine mine minste? Det er fremfor alt Israels barn, hvordan vi har behandlet andre Israelitter, det er slik vi også har behandlet Jesus talte han selv om! Jeg tror på å hjelpe alle. Men fremfor alle skal vi hjelpe våre egne. Dette er andre troende og Israels barn!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2014/07/nr-834-historien-til-landet.html
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-371-jdehate-er-sterkt-et-utdrag-fra.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-297-israel-utvelgelse-navrende.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-216-palestinerne-har-sin-egen-stat.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-194-den-store-trengsel.html